Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)

Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) følger opp barn og unge (0-18 år) med medfødte eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelser, utviklingsforstyrrelser eller kroniske sykdommer som påvirker funksjonsevnen. HABU har en sentral og spesialisert rolle i arbeidet med barn og unge som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd (PSA/ SSA).

I henhold til «Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator» skal HABU bl.a. bidra til å styrke den enkeltes funksjons- og mestringsevne, fremme deltakelse og likeverd, og sikre helhetlig og koordinert oppfølging. Seksuell helse er en del av dette helhetsperspektivet, og ivaretas gjennom tilpasset opplæring, veiledning og støtte, ikke bare i barndommen, men gjennom hele livsløpet.

Henvisning og inntak

Ved behov for spesialisert støtte innen seksuell helse, kan fastlege henvise til HABU. En henvisning bør inneholde tydelig beskrivelse av bekymringen, relevant utviklingshistorie, tidligere tiltak og ev vurderinger fra andre instanser samt kontaktinformasjon til foresatte og aktuelle fagpersoner. Målet er å gi HABU et godt grunnlag for vurdering og videre oppfølging. SSA kan også bli avdekket under en pågående henvisning eller oppfølging. HABU vil da følge opp bekymringen på samme måte som andre henviste problemstillinger.

Inntaksteam vurderer henvisningen ut fra Helsedirektoratets prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten. Saker tas inn dersom det foreligger omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet i målgruppen. Dette er i tråd med forskriftens krav om å fange opp behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering.

Kartlegging og vurdering

Ved bekymringsfull seksuell atferd hos barn og unge med funksjonsnedsettelser er det avgjørende å forstå atferdens funksjon før tiltak iverksettes. Seksuell atferd kan ha mange funksjoner, fra utforsking og behov for stimulering, til uttrykk for stress, traumer eller manglende forståelse av sosiale normer. HABU arbeider tverrfaglig og helhetlig, og vurderer atferden i lys av banets kognitive nivå, kunnskap om kropp og seksualitet, medisinske tilstander og emosjonell utvikling. Atferd som virker uvanlig kan være aldersadekvat gitt barnets utviklingsnivå, og manglende opplæring kan føre til misforståelser. Fysiske plager eller somatiske tilstander (f.eks. kløe, bivirkninger av medisiner, smerter) kan også gi utslag i atferd som tolkes som seksuell.

En helhetlig vurdering er derfor avgjørende for å forstå og tilrettelegge for riktige tiltak. Strukturerte verktøy og metoder brukes for å sikre en grundig og helhetlig vurdering, f.eks. funksjonell analyse, Trafikklyset, AIM-3 utredning, SEED-2 etc (se Verktøykassen). Kartleggingen gir et helthetlig bilde av barnets behov og danner grunnlaget for videre tiltak, også med tanke på langsiktig utvikling og livskvalitet. HABU er opptatt av at seksuell helse må ses som en kontinuerligprosess, og det er viktig at barn og unge får med seg kunnskap, ferdigheter og trygghet som varer livet ut.

Oppfølging

I henhold til §15 i Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator, skal opplæring og tiltak så langt det er mulig, gis i eller nærmest mulig barnets vante miljø. Dette er særlig viktig ved uønsket eller utfordrende seksuell atferd, da tiltakene bør gjennomføres der barnet faktisk lever og samhandler (hjem, barnehage, skole, bolig etc). Tiltakene er individuelt tilpasset og en bruker visuelle pedagogiske verktøy som støtte i kommunikasjonen og formidlingen. Tiltakene kan f.eks. inkludere samtaleterapi, ferdighetstrening, undervisning om kropp og grenser, miljøterapeutiske tiltak, traumebevisst omsorg og familiearbeid. Ved behov benyttes også gjenopprettende prosess .

Ved å jobbe i barnets naturlige omgivelser sikres bedre tilpasning, økt trygghet og større effekt av tiltakene, samtidig som fagpersoner i nettverket får nødvendig støtte og veiledning. Det er en forutsetning for å sikre varig endring og trygg utvikling at det jobbes aktivt med miljøet rundt barnet. Dette innebærer å styrke kompetansen hos foresatte og ansatte, etablere felles forståelse og rutiner, og utvikle konkrete miljøtiltak som støtter barnet i hverdagen. Miljøtiltak kan inkludere tydelige rammer, forutsigbarhet, voksenstøtte og trygghetsplaner, alt tilpasset barnets utviklingsnivå og behov. Dette er i tråd med forskriftens formål om å styrke samhandling mellom tjenesteyter, pasienter og pårørende.

Trygghetsplaner

Ved SSA hos barn og unge kan det være nødvendig og viktig at det utarbeides trygghetsplaner . Ansvaret for å utarbeide trygghetsplaner i slike saker ligger primært hos den institusjonen eller tjenesten som har det daglige ansvaret for barnet eller ungdommen (f.eks. barnehage, skole eller institusjon). HABU er imidlertid ofte den som initierer denne planen, og kan også bidra inn i utformingen av den. Det bør utarbeides trygghetsplaner på alle arenaene som barnet/ ungdommen ferdes. Trygghetsplanen skal være konkret, tilpasset barnets alder og situasjon, og inneholde tiltak som skal forebygge ny SSA, ivaretar barnet og beskytter andre. Den skal evalueres jevnlig og justeres ved behov.

Juridisk rammeverk

Den nye samtykkeloven, som trådte i kraft 1. juli 2025, gir tydeligere juridiske retningslinjer for vurdering av seksuell atferd og styrker beskyttelsen av barn og unge. HABU forholder seg til dette rammeverket i sitt arbeid, og bidrar til å sikre at tiltak og vurderinger er i tråd med gjeldende lovgivning.

Tverrfaglig samarbeid

HABU samarbeider i SSA-saker med de aktuelle instansene rundt barnet i forhold til gjeldende problemstilling/henvising. Tjenesten deltar i tverrfaglige møter og samarbeider med regionale kompetansemiljø som f.eks. RVTS og Statens barnehus. HABU er også representert i flere konsultasjonsteam rundt omkring i landet. Det er et tverrfaglig og tverretatlig forum der fagpersoner kan drøfte vanskelige saker anonymt og få faglig støtte og veiledning. Tverrfaglig samarbeid samsvarer med forskriftens krav om samhandling på tvers av forvaltningsnivåer, og er avgjørende for å sikre helhetlig og livslang oppføling for HABU sin målgruppe.

Skrevet i samarbeid med Monica Ølmheim, habiliteringstjenesten for barn og unge ved St.Olavs hospital

sist redigert 22.05.26