Ulike veier inn til skadelig seksuell atferd
Artikkelen Pathways to Onset of Harmful Sexual Behavior presenterer en kunnskapsoppsummering av hvordan skadelig seksuell atferd (SSA) kan utvikle seg hos barn og unge.
Sammenfattet av Mette Ekenes Garmannslund
Psykologspesialist, RVTS vest
Utgangspunktet er at gruppen av barn og unge som viser skadelig seksuell atferd ikke er homogen, og at både for forebygging og tidlig intervensjon så trengs det kunnskap om hva som kan lede fram til SSA. På bakgrunn av 43 studier beskriver forfatterne SSA som resultat av sammensatte og gradvise utviklingsprosesser, der flere faktorer virker sammen over tid, heller enn én enkelt årsak.
Studien identifiserer ti sentrale faktorer eller veier inn i skadelig seksuell atferd:
- egne erfaringer med seksuelle overgrep
- egne erfaringer med fysisk eller emosjonell vold/omsorgssvikt
- oppvekst med vold i familien
- forstyrrede tilknytningsrelasjoner,
- seksuell tenning/opphisselse (rett før debut)
- antisosialitet
- pornografibruk
- manglende eller uklare seksuelle grenser
- seksuell tiltrekning til barn (dog for et mindretall)
- hypermaskulinitet
Det understrekes at hver av disse faktorene sjelden opptrer alene, men oftest i ulike kombinasjoner. I artikkelen beskrives dette som en utviklingsprosess med fire sentrale deler: drivkrefter (drivers), forsterkere (amplifiers), vippepunkt (tipping-point) og debut (onset).
- Drivkrefter er belastninger i barnets liv som gjør det mer sårbart, som å ha vært utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller hatt utrygge relasjoner.
- Forsterkere er ting som kan øke risikoen ytterligere, for eksempel eksponering for pornografi, uklare grenser for hva som er greit, eller annen problematferd.
- Vippepunktet er situasjonen der det «tipper over» – når barnet faktisk gjør noe som kan være skadelig. Det kan skje i situasjoner med lite tilsyn, sterke følelser eller tilgang til et annet barn.
- Debut er tidspunktet der atferden skjer. Det er viktig å understreke at dette ikke betyr at alt er «låst», men at utviklingen fortsatt kan påvirkes.
For praksisfeltet er kunnskapen om slike ulike mulige «innganger» viktig både for forståelse og forebygging av SSA. På individnivå gir modellen et nyansert rammeverk for å forstå barnetsatferd i lys av erfaringer og en bredere kontekst fremfor å se den isolert. Dette kan bidra til bedre kartlegging, mer treffsikre tiltak og tidligere innsats – både ved å redusere belastninger, dempe forsterkende faktorer og identifisere risikosituasjoner før atferden oppstår.
Det understrekes at hver av disse faktorene sjelden opptrer alene, men oftest i ulike kombinasjoner
Også på system- og samfunnsnivå synliggjør forskningen at SSA henger sammen med bredere oppvekstvilkår for barn og unge. Dette understreker behovet for tverrfaglig samarbeid og helhetlige forebyggingsstrategier på tvers av tjenester. Modellen peker også på at forebygging ikke bare handler om å reagere etter at atferd har oppstått, men om å identifisere og endre risikofaktorer tidlig i barns liv. Samlet bidrar artikkelen til å styrke kunnskapsgrunnlaget for tidlig innsats og koordinert arbeid mellom tjenester